Castles Automation EZ100 SC Series User Manual Page 178

  • Download
  • Add to my manuals
  • Print
  • Page
    / 187
  • Table of contents
  • BOOKMARKS
  • Rated. / 5. Based on customer reviews
Page view 177
Novial nagykönyv
adverbes. In li gramatikal sisteme kel me ha exposi in „The Philosophy of Grammar”, me konsidera kom un
vorde-klase nomat partikles un serie de vordes kel on ordinarim distribu inter tri klases:
(a) adverbes
(b) prepositiones
(c) konjunktiones.
Li difero es ke (a) non have objekte, (b) have substantive o simil vorde kom objekte, e (c) have
subordinat satse (E clause) kom objekte. Ti distinktione es paraleli a tri modes in kel on pove usa serteni
verbes: (a) me kreda, (b) me kreda tum, (c) me kreda ke lo ve veni.
In national lingues on pove kelkifoy, ma non sempre, usa li sam forme in tri modes; E after, before
pove es (a, b, c), ma por (a) on multifoy dikte afterwards; F après (a, b), ma non (c); D nach (b), in kelki
kombinationes anke (a), in altris on dikte nachher o nachdem, kel es anke (c); a D „kommst du mit?”, Dan.
„vil du med?” koresponda E „are you coming with us?”, F „viens-tu avec nous?” ets.
Qualim deve on akte in konstruket lingue? Pri (c) li kose es simpli, on adi ke (ante ke lo venid, malgre
ke lo venid, kontre ke ets.). Ma ob es nesesari sempre distinkte (a) e (b)? Ido e esp have -e adit a (b) por (a).
Kand me elaborad novial, me desirad simil distinktione, ma timad tu usa li sam sufixe pro li uso del -e in
substantives format non-mediatim fro adjektives, e kelkifoy on besona adjektive format fro prepositione.
Me dunke pensad ke esud util have altri finale por dis eme, e pro ke me desirad non tro pesanti finale, me
prendad non -im, kel es li ordinari adverbial finale, ma -u, kelkigrad arbitrarim selektet, e me nun opine,
non tre fortunosim. Per dis finale me anke obtenad li posibleso de logikal sisteme de kompositione, segun
ob on pove konsidera li lasti parte (sb. ets.) kom objekte del prep. o non. Aftrutempe = tempe after (dis), ma
aftermorge = (die) after morge; hintrubutike es butike, hinterbutike es chambre hinter butike. Kp. anke
kontervenene e kontrupapo. Toti disum esed sagasi pove! ma tro subtil e nulim praktikal. On pove sin
real desavantaje usa -e por li adverbie in ti kasus vor distinktione sembla nesesari; -im anke es ye dispono.
E che multi prepositiones spesial forme por adverbie sembla superflui (a, che, de, da…)
In li sekuenti liste me separa prep. e adv. e dona exemples de kompositus; per * me indika adj. Pluri
formes es novi, ma, me espera, natural; in parentese me plasa formes, kel es posiblim non-nesesari. On
pove sempre usa prep. kun tum o simil vorde (ante tum ets.).
after, v. pos.
along | alonge.
ante | antee | antetempe, kp. pre in NL | *anteriori (antei).
apud | apude | (*apudi).
bak (insted hinter; E (to or at the) back of; suedi e norv. bak, Dan. bag, bagved; F derrière, E behind,
D hinter) | | bakchambre, bakpedes, bakporte | (*baki).
depos | depose.
devan | devane | devanbrakie, devanpede, devanchambre | (*devani).
dextre | dextrim | *dextri.
durant | durantim.
est | estim | *esti, sb. este.
exept | *exeptional.
extre | (extree) | extrelande, extreordinari | *exteriori.
(hinter, v. bak).
in | ine | *interiori.
infre (adv., kp. sub) | *inferiori.
insted | instede.
inter | (intre) | interakte, international, interlingue, interlinguistike, intertempe, interspatie,
interregno; interposi, intermixa… (*medi).
ko, v. kun.
kontre (non konter) | kontree = kontre tum | kontreakte, kontredikte, -voli, -natural, -venene... |
*kontrari.
kun | ko | kolabora, koherede, kohabita, koviva, koordina, kodisiple, koedukatione, kovenio.
later | laterim | sb. latere.
left | leftim | *lefti.
178
Page view 177
1 2 ... 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 ... 186 187

Comments to this Manuals

No comments